Spejderens Lejr 2017 Dag 1 og 2

 

Dag 1

"Endelig er dagen her", tenkte jeg i det min far stikker hodet inn for å se om jeg er våken og klar for en kort kjøretur
kaia i Larvik.

 

Og etter å ha sjekket over utstyret en siste gang sier jeg farvel til mor og min lille hund.
Ankomst på kaia og jeg ser nesten alle mine speidervenner står klare som egg for sin første utenlands-leir.
Som jeg nevnte, nesten alle, det skulle vise seg at kalender er et ukjent ord i Oklungen. Mine mistanker om at primstaven lever vidre i grisgrente strøk styrkes.

Vel, jaja, sånn går det. Marte rakk ikke båten. Vi måtte bare innse at hennes nærvær ville bli dypt savnet.

Praten går rundt meg, jeg har nesa i ei bok om samfunns utvikling og nyter alternative rockeband fra østblokken.
Vi stiger ombord i båten og finner oss heldigvis en plass å sitte nedover. Tida bedrives til å diskutere de viktige ting og kortspill.

Og da får vi den gledelige beskjeden at Marte er på vei i bil med sin far. All ære til Stig for den der.
Dette skulle vise seg å være hell i uhell, da vi ikke hadde med sennep fra Bergebys. Hvordan skulle vi klare oss uten dene hjørnestenen i et grenlandsk kosthold i en uke?


Taxfreen åpner og vi står klare for å handle noe proviant for den stadig lengre båtturen.
Bankkorta går varme av sukkerier og sjokolade, og brått er vi tilbake til å underholde hverandre med gamle historier vi alle har hørt fra før.

Slik går det helt til en begynner å se nytt og ukjent land, hvor horisonten ikke er bak åsen og de eneste avbrekkene mellom endeløse jorder er en og annen vindmølle.

Vi er endelig ankommet fast grunn i Hirtsals og vi entrer bussen mot leiren med Bø speidergrupper og en annen KFUK-M gruppe.

 


Bussturen neover består av lett prat, deling av sukkerprovianter selv så bruker jeg tiden til å ta et dypdykk i Dansk kulturhistorie med Gnags, Gasolin og Kim Larsen.
Etter noen timer på bussen begynner vi alle å bli klare for å strekke bena litt og få i seg noe annet enn tomme kalorier, bussen stopper og jeg snur meg mot min sete-kamerat og spør "Hvad gjør vi nu lille du?"
Det vi gjør er å bruke våre lommepenger på en tradisjonell gammel klassiker, gatekjøkken-middag.

Det lille som er igjen av bussturen består av mye av det samme som tidligere, inkludert noen flere festligheter.

 

Akk, så er en ankommet leirplassen og vi alle innser at vi er enda et ganske godt stykke unna vårt hjem for den neste uka, men denne gangen må vi gå og bære utstyret vårt selv.

Etter mye om og men og mye ganske uforstårlig dansk finner vi leirområdet, vi får kastet av oss sekkene før vi returnerer for å hente fellesutstyret, dette går nærmest i skytteltrafikk i hva som føles som timesvis før vi alle er funnet fram etter enda mer villgåing på alle mann.
Leiren begynner å ta form og det skal vise seg at undertegnede er delansvarlig for middag i dag, denne består av brødskiver. Til min store fornøyelse er rugbrød valget vi har, noe andre kanskje ikke var så imponert over.

Middagen går ned på høykant hos alle mann og vi fortsetter med å rigge leir. Når mørket brer seg over og et slag amrikaner spilles i lyset av ei oljelampe dukker Marte opp med sennepen i hånden. Vi er endelig alle man alle, selv så er jeg såpass utslitt at jeg går rett til køys

 


Dag 2.

Jeg våkner til en leir som er helt stille, jeg har våknet før revelja. "Må vente på kaffin", tenker jeg og labber ut for å gjøre meg klar til en ny dag.
Jeg kjenner en forsikig regnskur men tenker ikke stort mer over det, for i det jeg returner til leiren er det over og jeg hadde oversett at Jon hadde stått opp før meg og jeg slapp å vente på kaffe alikevel.

Været ser svakt ut til å bli lysere, noe som ikke skulle vise seg å stemme med det første.

Mine resterende speidervenner står opp i tur og orden helt til Olav kommer seg ut av dvalen sin, dagen kan starte.
Vi får på oss skjortene og stiller til flaggheis, kan ikke huske sist eller om jeg har sett alle fullt påkledd til første flaggheis på leir. Vel, for å være helt ærlig, det er som regel meg som tar flaggheis iført leirbålskappe.


Klar for frokost, klar for mer mursteinsbrød som det har begynt å hete her. Etter frokost er det klart for aktiviteter, men i motsetning til tidligere hvor aktiviteter består av å forlate leirområdet, sitter vi nå heller å surfer Instagram.

Gleden med at været klarnet opp skulle vise seg å være kortværig da det begynner å komme noen uskyldige drypp fra oven. Brått snudde dette til at himmelen åpnet og lynet blitzet rundt. Støyen av dommedagsregnet på teltduken døvet ut tordskrallene.
Olav, Mathias Aasen og jeg brukte tida på å ha syklubb.

 

Været løyet seg etterhvert og vi våget oss ut å kikke litt, det skulle vise seg at kartene vi har fått utlevert ikke er tydelige på avstander når vi skulle begynne å bevege oss mot de diverse butikker og markeder på leiren.
Det tok en god runde for å kunne få intrykket av størrelsen på leiren, og enda er det mer å se for resten av uka.

Lunsj, rugbrød igjen. Ikke for å revurdere mine synspunkt på rugbrød men det var åreit med noe variasjon i form av nystekte rundstykker, mine speidervenner var ganske fornøyde med dette innslaget.
Tida tilbringes til å vente på bedre vær, bygge portal og en liten handletur på enkelte.

Middagen i dag bestod av macaroni, salat og kylling stekt i saus av cola. Dette var ganske snedige greier, men alt ble spist så vondt var det nok ikke.

Været begynner endelig å klarne opp og vi får et glimt av sola, men klokka går mot leirbål. Jeg var ikke helt i slaget så bestemmer meg for å holde fortet med Jon mens resten av den kappekledde gruppa forlater oss i en leir hvor en kan høre knappenåla falle.
Dette var ingen dum idé da jeg fikk brukt friheten til en sårt trengt dusj og hvil i sola. Vi fikk alikevel sett leirbålet på livestream med bedre utsikt enn publikum, men vi var kanskje ikke i målgruppa så interessen falt fort.

 

Speiderene returnerer fra leirbålet og snakker om hva de har sett, både krass kritikk og høydepunkter jeg gremmes over å gått glipp av.

Etter litt snur jeg meg mot Olav og spør om jeg skal skrive litt om hva som har skedd og det er her vi er nå.


Snakkas i morra.

- Leirpoeten